Turartikkel
Dato 21.07.2004
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Rutevalg inntegnet med rødt. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.



Leirungskampen - 2079 m


Det var onsdag morgen, og værmeldingen kvelden før var perfekt. Jeg stod opp idet sola krabbet opp over Jukleeggi, og etter få minutter var jeg klar til å kjøre mot Valdresflya. Lite trafikk på denne tiden, så det gikk unna. I Hemsedal stod en elg og beitet på et jorde, badet i gult sollys. Elg i soloppgang...

Klokka 8:30 var jeg klar til å gå. Bilen stod parkert på en utkjørsel ved Heimdalsmunnen, omtrent ved kote 1300. Planen var å følge denne kota over flya, og opp på bandet sør for Raudhamran. Noen elvekryssninger kunne skape problemer her, men dette gikk overraskende greit. Snart var jeg oppe på bandet og på god vei ned i botnen innenfor. Nede på elvedeltaet stod et tyvetalls hester, og like ved omtrent like mange mennesker. Det så ut som de hadde overnattet der, for folkene drev med pakking av utstyr. Tippet det var hestene fra Sikkisdalen som var ute på tur. Jeg fortsatte innover på stien langs elvebredden. Nærmet meg Munken. Denne så mektig ut her nedefra; det er noe rolig og majestetisk over dette fjellet. Ikke mye å skryte av når du ser den fra Kalvehøgdi/Mugna, men herfra er den flott. Elva nedenfor var dagens første utfordring, denne virket veldig stor og stri. Jeg gikk litt opp og ned langs bredden, og fant etterhvert et sted den kunne steingås. Videre innover den flotte Leirungsdalen i strålende sol, hele veien på sørsiden av Leirungsåi. Etter litt over to timer var jeg inne ved brefronten. Der var det tid for elvekryssing igjen, nok en gang fra stein til stein. Så ble det seriøs urdvandring opp til utløpet på det første vannet (1578). Her ble terrenget "snillere", med tildels gress og mose å gå på. Det var tid for en liten matpause. Ingen varm mat i dag, bare brødskiver og annet tørrfôr. Så var det en kort etappe igjen før selve oppstigningen. Delvis snø innover der. Klokka nærmet seg 12:00, og jeg var ved fjellets fot. Oppover mot toppen var det mye løs småurd, så jeg holdt meg på et snøfelt store deler av veien. Jeg kom meg opp på ryggen, og var snart oppe på den første "tilleggstoppen"; N-2. Videre mot N-1 var det et punkt som enkelte kanskje oppfatter som vanskelig, men det var egentlig ikke noe problem. Må ned en liten hammer mot skardet. Denne toppen er oppført med primærfaktor 10m i HHT-lista, men magefølelsen sa at den hadde minst 15m. Opp på N-1 og ned igjen på motsatt side. Her skulle det måles etterpå, så jeg la fra meg sekken i skardet. Opp på hovedtoppen med kamera i neven, oppe klokka 13:10. Flott utsikt mot det meste av tinder rundt Svartdalen, men det kom noen skumle skyer fra sørvest.

Jeg gikk litt rundt på toppen. Kikket på ruta videre mot Vestre Kalvehøgdi, og så ingen umiddelbare problemer der. Noen hamre som det kunne være interessant å prøve seg på... Men ikke i dag. Nå skulle det måles. Jeg gikk tilbake til skardet og fant frem målestav og utstyr. Etter 9 sikt var jeg oppe, og resultatet ble 12,9 meter. På så bratte topper er målefeilen liten, så det var unødvendig med flere målinger. Denne toppen er innenfor 10m-kravet med god margin. Fra toppen kikket jeg på N-2. Toppen er høyere enn N-1 og skardet mellom N-1 og N-2 vesentlig dypere enn det mellom N-1 og hovedtoppen. Dermed har N-2 primærfaktor minst 15 meter, kanskje 20. Dette var godt nok for meg, så det ble ingen måling der borte. Jeg gikk tilbake til sekken i skardet og pakket sammen. Snørenna her så fristende ut, men jeg hadde ingen isøks. Fant en spiss stein som kunne gjøre nytten, før jeg gikk bort og testet snøen. Den var tildels steinhard, dekket med litt sukkersnø på toppen. Ikke særlig aktuelt å prøve seg her nei...

Det ble retur samme vei, med vassing nedover snøfeltet der jeg kom opp. Kneproblemene fra en uke tidligere kom tilbake, så det gikk ikke spesielt fort. Rundet vannet på nordsiden og gikk tvers over haugen nedenfor (1606). På ei snøfonn like nedenfor stod en reinsflokk og avkjølte seg. Nå fikk de fart på seg, og var snart borte vekk. Jeg skulle ned til brefronten igjen, for jeg hadde ikke lyst til å krysse elva lengre nede. For å komme ned dit måtte jeg nå forsere en fjellside full av "Mikke Mus"-blokker. Det gikk greit ved å trå varsomt, og litt senere var jeg tilbake ved brefronten. Elva var noe større nå, og vannet var nesten hvitt av breslam. Likevel var det en enkel sak å komme over. Litt nedenfor går elva i ei smal renne over et svaberg, så smalt at det er mulig å hoppe over. Men faller du blir du sendt nedover i stor fart, rett inn i ei stor steinblokk... Jeg er ikke lei av livet, så jeg lot være. Dyttet noen steiner uti for moro skyld, og de forsvant nedover og smalt inn i den store blokka. Små barn, små gleder... Jeg fortsatte nedover, og fulgte stien hele veien. Under Munken klarte jeg å plumpe uti elva så den ene skoen ble fyllt med vann, men det gjorde ikke så mye. Over bandet bak Raudhamran og tilbake til bilen. Skyene hadde løst seg opp igjen. Klokka var 18:45, og jeg hadde en passe lang kjøretur foran meg.


BILDESERIE: Perfekt vær på Valdresflya ved avgang. Munken har noe rolig og majestetisk over seg... Idyll i Leurungsdalen. Dagens mål er toppen av pillaren rett frem. Vannsklie i Leirungsåi... Tjørnholsoksli bak. Leirungskampen med sine tre toppunkter. Vestre Leirungstind og Store Knutsholstind. Torfinnstindan. Leirungskampen fra N-2. Ser du trollet..? Leirungskampen, N-1 - sett fra N-2. Vestre Leirungstinden og Store Knutsholstinden...igjen. Reinsflokk i Leirungsdalen. Farlig skråning, full av Mikke Mus-steiner...




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker