Turartikkel
Dato 18.07.2005
Turdeltagere Morten Helgesen
Line Dahlen
Torgeir Eraker


Rutevalg inntegnet med rødt, retur stiplet. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Tidligere i sommer la Morten frem sine turplaner, og jeg bestemte meg for å bli med på et par av dem. I første omgang skulle vi gå nordryggen på Semelholstinden, en egg som ikke så mange har gått før oss. Fjellgeita Line var også med på tur, hun kjørte helt fra Rendalen for å komme seg på nye Jotuntopper. Vi skulle møtes ved Leirvassbu klokka 09:00, men kom nær samtidig til bommen ytterst i Leirdalen. Der satte vi igjen Mortens bil, slik at det bare ble én bil gjennom bommen. Line hadde sittet på med Morten fra Vågåvatnet. Da klokka rundet 9 var vi på plass ved Leirvassbu, klare til å gå.

Semmelholstinden, N - 2004 m


Vi la i vei gjennom Kyrkjeglupen, på T-merket sti og over snøfelter. Først da terrenget begynte å helle nedover begynte vi å se etter ruter opp på nordryggen. Elva ble krysset i morenelandskapet under Visbreen, og vi satte kursen mot innsteget. Litt diskusjon om rutevalg, men vi endte opp med å runde mot venstre på undersiden av en hammer, hovedsaklig på snøflanker. Derfra ble det noe jobbing i løs småurd før vi kom inn på fastere fjell. Ei fin rute, der vi unngikk alle beryktede løse flanker på nordøstsiden. Etter litt klyving var vi oppe på eggen, og det var greit å ta seg frem til toppen på Semelholstinden, N. Det ble litt fotografering og speiding mot andre Jotuntopper før vi fortsatte bortover eggen.



Semelholstinden - 2147 m


Eggen så litt fæl ut. Vi hadde sjekket klatreføreren på forhånd, men denne sa bare at det var løst og at det skulle være et opptak grad 2. Basert på dette hadde vi med tau, noen slynger og et begrenset utvalg sikringsmidler. Vi gikk ikke mange meter før vi stod på toppen av en hammer. Line satte seg på bakbeina og ville ikke gå videre. Jeg og Morten så på mulighetene, og det måtte enten bli en rapell eller en omgåelse langt nede i vestflanken. Morten skulle følge eggen, så det ble rapell. Vi fant frem det utstyret vi hadde, og etablerte første rapellfeste. Etter litt overtalelse ble Line med videre, godt sikret av to staute karer... Den første av 3 hamre ble rapellert. Den andre ble omgått på østsiden med sikring, før den tredje måtte rapelleres. Vi håpte at det ikke kom for mange slike overraskelser på eggen videre, for da ville vi gå tomme for slynger... Eggen var stedvis utsatt og kontinuerlig løs. Det begynte å gå oppover igjen, og etter en del klyving i løst fjell var vi oppe på en fortopp. Her hadde vi mistanke om at det kunne være en 10m-topp, så måleutstyret ble plukket frem. Problemet var at veien videre var en rapell, så det var begrensede muligheter til å løpe frem og tilbake og måle. Morten begynte med GPS. Primærfaktor ble 6 meter. Dette virket helt usannsynlig, toppen var større enn som så. Jeg gjorde et forsøk med barometrisk måling, og fikk 8 meter ved måling litt under toppen. Dette ble bare tull, så jeg fant frem målestav og vater mens Morten og Line studerte veien videre. Laveste punkt var et skard bortenfor neste småtopp. Etter 9 sikt var jeg oppe, ved hjelp av noe meget utsatt klyving på ei hylle mot øst (Line snudde seg bort...). Resultatet ble 11,5 meter. Feilmargin ligger under 10cm pr. sikt, så dette er garantert en 10m-topp. Morten får æren av å navnsette den, håper det blir noe annet enn Semelholstinden, NV... Veien videre var temmelig løs. Morten hadde rigget dagens 4. rapellfeste, slik at vi kunne komme oss ned i det siste skardet. Her rappellerte vi bortover en smal egg, og for å unngå pendel måtte vi legge ett tau på hver side av eggen. Så gjensto bare ett problem; en liten hammer som blokkerte veien opp mot selve Semelholstinden. Det var nok denne de nevnte i klatreføreren. Jeg påtok meg oppdraget å lede opp her. På venstre side var det stup, og mot høyre en meget bratt renne full av stein og grus. Jeg var her for noen år siden og kikket, fra Semelholstinden, men snudde ved denne hammeren. Nå skulle den tas. Hammeren har en noe vanskelig start. Det så enklest ut litt ute til høyre, over renna, så jeg forsøkte meg der. Høyt opptak og dårlige sikringsmuligheter. Jeg fant ingen god vei videre der, så jeg måtte traversere mot venstre. Fjellet består av store blokker som ser løse ut. Litt høyere opp fikk jeg endelig satt første mellomforankring, og det gikk an å slappe av litt. Litt mer klatring, og så ble det bare klyving videre. Etablerte standplass og sikret de to andre oppover. Da var det bare å kveile opp tauet og rusle bort eggen til toppen på Semelholstinden. Jobben var over, og vi hadde nådd dagens mål.

Klokka hadde løpt fra oss, og vi var egentlig fornøyde med dagens innsats. Dermed ble Visbretinden droppet nå, og vi satte kursen over breen mot Langvatnet. I tau. Vi fant snøfelter som strakte seg langt ned i dalen, og om ikke så alt for lenge var vi nede på stien Gjendebu-Leirvassbu. Så var det bare å følge denne mot Leirvassbu. Da vi var tilbake til bilen hadde klokka rundet 22, og vi hadde vært på tur i 13 timer.

Les Mortens eventyrbeskrivelse av denne turen på Fjellforum! Du finner den under Turrapporter :)



BILDESERIE: Dagens mål i det fjerne. Snøflanker oppover mot nordryggen. Kyrkja, Jotunheimens midtpunkt. Morten på Semelholstinden, N. Første rapell langs eggen. Andre rapell langs eggen. Line på en spennende egg. Rapell ned fra 10m-toppen. Line, trygt forankret. Morten sikrer på den siste hammeren. Slitne tinderanglere på Semelholstinden. Vindstille kveld, Skarddalseggi speiler seg.




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker