Turartikkel
Dato 26.07.2008
Turdeltagere Torgeir N. Eraker


Rutevalg inntegnet, retur stiplet. Klikk på kart for større utgave. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Det ble tidlig opp i Luster for å komme over Sognefjellet før tyske og nederlandske bobilturister våknet til liv. Det gikk radig over fjellet, og da klokka rundet halv ni var jeg klar til å gå ved Leirvassbu. 15 varmegrader lovet godt. Det var litt liv rundt hytta, de fleste holdt på med diverse forberedelser til dagens tur. Noen var allerede på vei innover grusveien mot Gravdalen, og de fleste skulle trolig over Høgevaglen mot Gjendebu.

Transportetappen
Jeg skulle i samme retning, men fulgte som vanlig den gamle stien langs vannet og direkte opp på Høgevaglen. Dette går litt raskere enn å følge T-stien, men terrenget er litt røffere med noe snø og myr. Etter passering Høgevaglen var jeg dagens første turist på "motorveien" mot Gjendebu, og kjente stadig spindelvev mot nakne legger. Edderkoppene spinner tydeligvis nett fra stein til stein over stien på natten... Transportetappen ned til stidele mot Olavsbu gikk kjapt og greit på opparbeidet sti, noe småjogging innimellom. På deler av veien hadde jeg dagens hovedmål i sikte, der Rauddalseggi troner stolt over Rauddalsbandet og senere Skarddalsbandet.

Over Rauddalsbandet
Nå begynte en mer interessant del av turen, med elvepassering som første utfordring. Det er etablert vadesteder over de fleste elver og bekker på denne stien, så det gikk fint å komme over uten vann i skoene. Jeg hadde gått deler av stien tidligere, på retur fra Østre Rauddalstind, men kom snart inn på "nytt" terreng. Fylte drikkesekken i en stor bekk like under oppstigningen til Rauddalsbandet. Selve oppstigningen gikk på mye snø, men det var opptråkkede spor hele veien. Oppe på bandet hadde en fyr slått opp sitt røde telt på et svaberg mellom vannpyttene, og nå var det visst tid for å pakke sammen. Fulgte stien til det begynte å gå litt nedover, men da tok jeg av mot venstre for å holde på høyden.

Bratt snø
Jeg satset på å holde høyden noenlunde bortover lia og deretter gå opp en slak snøfonn til bandet nærmest Rauddalseggi. Dette skulle vise seg å by på enkelte utfordringer, blant annet måtte jeg klyve ned noen små klipper like etter bandet. Alt løste seg etterhvert, og jeg tapte lite høyde. Oppe på det søre bandet mot Skarddalen fikk jeg oversikt over ruta videre, samtidig som jeg så rett opp mot den mektige nordveggen under hovedtoppen. Å holde høyden østover ville innebære bratt snø og noe løs urd, så jeg valgte å gå ned 30-40 høydemeter og deretter traversere på snø i ca. 1650 meters høyde. Snøen var ikke veldig bratt, men likevel bratt nok til at man kan få en ufrivillig rutsjetur nedover mot Skarddalen. Dette ville jeg helst unngå, så det var bare å finne frem isøksen og ha denne i beredskap. Traversen gikk litt nedenfor noen urder og inn på "fast" land på ryggen litt øst for hovedtoppen. Her er det noen knauser med mye løsgods omkring, men det gikk greit å ta seg oppover til omtrent kote 1750. Derfra traverserte jeg videre østover og kom etterhvert ut på brattere snø. Jeg valgte å trekke oppover og inn på noen hammere, men dette skulle vise seg å være en tabbe. Det var høyt ned på den andre siden, men jeg fant et hyllesystem som kunne klyves ned og ut på snøen igjen. Det beste hadde nok vært å runde hammerne på nedsiden på snø. Så var det bare å labbe i vei på snø mot bandet mellom Midtre og Store Rauddalseggi.

Midttoppen
Jeg la fra meg sekken på bandet og tok bare med kamera opp på Midtre Rauddalseggi. Dette er en litt morsom topp som byr på enkel klyving. Muligheter for noe mer morsom klyving hvis man ønsker dette... Jeg koste meg på varmt fjell og kom meg greit over alle små utfordringer underveis. Årets første 2k-topp på det norske fastlandet på plass! Etter en del bilder returnerte jeg til bandet og sekken, og fulgte det jeg tror er enkleste vei.

Stortoppen, øst og vest
Etter en kort pause var det tid for å ta seg opp på Store Rauddalseggi. Ikke mye klyving der, men det er mulig å gjøre turen mer interessant ved å holde litt ut mot sør. Jeg gjorde ikke dette, så det ble mest urd- og snøvandring til toppen. Dagens hovedmål var nådd, og det var tid for å nyte den flotte utsikten over store deler av Jotunheimen. Været var perfekt, med bare en svak bris og litt diffus sol.

Måletull
Litt av hensikten med turen var å bestemme hvilket punkt som var høyest av øst- og vesttoppen på Store Rauddalseggi. Derfor hadde jeg med meg en laser avstandsmåler med helningsmåler (Leica Disto A8), og nå skulle denne få en ny sjanse til å vise hva den var god for (fungerte dårlig på Jan Mayen i sommer). Jeg la den ved varden på østtoppen og siktet mot rota på vesttoppens varde, men retursignalet var for dårlig til å få noen måling. Satte fra meg sekken på østtoppen og tok turen over til vesttoppen. Her var det bare ett litt luftig punkt, ellers ingen problemer. Forsøkte så å sikte tilbake med sekken som sikteplate, men dette fungerte heller ikke. Som en siste utvei hentet jeg en snøblokk og satte den opp ved siden av varden på vesttoppen før jeg returnerte, med hensikt å bruke denne som sikteplate fra østtoppen. Dette fungerte heller ikke, og det var like før hele Leica'en fikk seg en flyvetur ned i Rauddalen... I et siste forsøk forsøkte jeg bare å måle helningen uten avstandsmåling, og dette fungerte endelig. Fra østtoppen heller det nedover ca. 1,6 grader til vesttoppen, målt ved vardens rot begge steder. Dermed er det ingen tvil om at østtoppen er høyest, og målingen ble en suksess tross alt. Til alle toppsamlere som skal på Rauddalseggi; dere trenger ikke ta turen ut på vesttoppen hvis dere ikke vil...

Tilbake til Leirvassbu
På forhånd hadde jeg lurt litt på om det gikk an å få med seg Mjølkedalstinden på samme tur, men med kjøring t/r Luster og litt redusert kondis ble det for langt. Jeg satte kursen hjemover omtrent i samme spor, men rundet hamrene på nedsiden. Gikk også mer direkte ned mot Olavsbu-stien, slik at jeg unngikk små hamre og slikt bortover mot Rauddalsbandet. Teltet var borte nå. Motorveien opp til Høgevaglen og gamlestien tilbake til Leirvassbu. Klokka var ca. 18, og der satt folk og koste seg med en halvliter i solveggen... Fristende, men jeg nøyde meg med en pepsi og en sjokolade. Så var det bare å sette seg i bilen og vende nesa hjemover igjen.

Se bildeserie... (9)




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Næss Eraker